600 000 nordmenn er ikke-digitale

Koronatiden har gitt mange en digital læringsboost, men fortsatt står store grupper helt på sidelinja. Eldre og folk med lavere utdanning står i fare for å bli utestengt fra samfunnslivet.

En mann og en kvinne går ute i sentrum i en by

Litt over 600 000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Det viser foreløpige funn fra Kompetanse Norges undersøkelse av befolkningens digitale ferdigheter som ble gjennomført i høst.

– To grupper peker seg ut, eldre og folk med lavere utdanning. 80 prosent er 60 år eller eldre og andelen øker med alderen, og når det gjelder utdanning så har 75 prosent videregående eller lavere som høyeste fullførte utdanningsnivå, forteller rådgiver Camilla Ulven i analyseseksjonen i Kompetanse Norge. Hun leder arbeidet i direktoratet med å undersøke befolkningens digitale kompetanse. 11. desember presenterte hun funnene i Regjeringens digitaliseringsutvalg (RDU).

Den «ikke-digitale» befolkningen er her definert som personer som ikke bruker datamaskin, nettbrett, smarttelefon eller internett, og i tillegg personer med svake grunnleggende digitale ferdigheter, forklarer hun.  Dette dreier seg ikke bare om eldre eller lavt utdannede. Vi finner dem nesten overalt: i aldersgruppen under 30 år, blant de med høyere utdanning, i høyere inntektsgrupper og i arbeidslivet.

Pensjonister og personer utenfor arbeidsstyrken

Mange av de ikke-digitale i Norge er pensjonister, eller andre som står utenfor arbeidsstyrken. De fleste kommer fra husholdninger med lavere inntekt enn de som er digitale. De «ikke-digitale» er altså personer som kan stå i fare for å bli digitalt ekskludert fra deler av samfunnet. Men det finnes en gruppe ikke-digitale mennesker i arbeidslivet også. 5 prosent av de sysselsatte og 5 prosent av de med høyere utdanning er ikke-digitale.

Undersøkelsen viser at andelen ikke-digitale i befolkningen går nedover. De siste ti årene har andelen falt fra 24 prosent i 2010 til 18 prosent i 2018 og videre til 14 prosent i 2020.

– Vi tror ikke denne utviklingen bare skyldes at de eldre generasjonene går bort og de nye generasjonene kommer til, men også at befolkningen har utviklet ferdighetene sine. Det vi regnet som sterke grunnleggende ferdigheter i 2010, er ikke godt nok til å regnes som sterke ferdigheter i dag, sier Camilla Ulven. Det er fordi kravene til digitale ferdigheter i arbeids- og samfunnsliv har økt.

Andelen ikke-digitale i befolkningen fortsetter neppe nedover av seg selv i framtida. Hvis kravene og samfunnsutviklingen fortsetter på samme måte, vil også hva vi regner som grunnleggende digitale ferdigheter øke tilsvarende. Det betyr at befolkningen må fortsette å utvikle ferdighetene sine.

Ulike utfordringer

Undersøkelsen kartlegger hvor mye erfaring man har med rundt 40 ulike digitale handlinger. Behovet for læring varierer veldig blant de ikke-digitale. For eksempel har mest sannsynlig personer i arbeidsstyrken behov for å lære seg litt andre ting enn pensjonister. Men noen av dem kan være avgjørende for å delta i samfunnet, som å bruke offentlige tjenester, gå i banken eller bestille en billett.

3 av 10 ikke-digitale oppgir at de har ingen erfaring med å finne informasjon på offentlige nettsider, 6 av 10 bruker ikke digital ID, 7 av 10 har ingen erfaring med bruk av chat og 7 av 10 har aldri fylt ut et nettskjema.

– Her ser vi en stor risiko for utestengelse, sier Camilla Ulven.

Ikke interessert, kjenner ikke tilbudene

Funnene i undersøkelsen tyder på at det må mer til en dagens opplæringsinnsats. Mange ikke-digitale personer mener ikke at de trenger eller har interesse for å bli bedre. Mange ønsker ikke delta på kurs, og funnene tyder på at mange har for lite kunnskap til å vite hva de har behov for å lære og hvorfor.

– Det er derfor ikke nok å opprette gode opplæringstilbud og forvente at alle i denne målgruppa skal komme løpende, sier hun.

Det trengs aktiv rekruttering i kanaler, arenaer og der de finnes. Oslo kommune samarbeider for eksempel med ulike kvinnenettverk og frivillige organisasjoner for å rekruttere deltakere til opplæringstilbudet D@mer og d@ta.

Både Nav, bedrifter, biblioteker, voksenopplæringen og frivilligheten kan spille viktige roller her, og gjør det allerede. Samarbeid på tvers i offentlig sektor er viktig, etater med samme brukergrupper bør samarbeide for å lage brukervennlige og enkle brukerreiser

Last ned rapporten Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse.

 

https://www.kompetansenorge.no/nyheter/600-000-nordmenn-er-ikke-digitale/

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *